Hva har du på pinnene? En liten fortelling rundt ull og superwash

Alle vi som strikker har vært borte i garn som er superwash- behandlet, da ofte merinoull, men også andre typer ull. Man velger kanskje det fordi det er lett når alle  plaggene kan vaskes i maskina uten problemer og også fordi det er så mykt og deilig. Men hva er det som må til for at garnet kan kalle seg superwash-behandlet? Og på hvilke måter er dette garnet forskjellig fra ullgarn som ikke har gjennomgått denne behandlingen?

Jeg har ikke lyst til å ødelegge for mange som er glad i superwash- behandlet garn. Jeg  valgte selv å ikke fordype meg i betydningen av denne prosessen i mange år og har brukt utallige nøster med superwash-behandlet merino. Men jo mer jeg utforsket forskjellige typer garn,  jo mer merket jeg forskjellen. Plaggene som jeg strikket i superwash- garn ble ofte større etter vask, noen ganger mistet de litt fasong etter bruk, og ikke minst  ble jeg mest nysgjerrig på hvorfor den fine genseren min luktet så fort vondt etter en dags bruk. En dag tok denne nysgjerrigheten i meg over og spørsmålene mine rundt hva som sto bak ordet «superwash» måtte få et svar. Det jeg oppdaget var mye større enn jeg kunne forestille meg, og jeg føler at dette burde være allment kjent for alle som strikker og alle som selger garn.  Man må nesten ha litt teknologisk bakgrunn for å forstå all informasjonen man kan grave fram på nettet, og jeg fikk dermed lyst til å forklare hva superwash egentlig betyr, uten at man behøver å ta en doktorgrad i kjemi for å forstå det.

For å best forstå hvordan garnet blir behandlet for at det ikke skal tove, så er det viktig å først forstå hvorfor ull i utgangspunktet ikke kan vaskes på 60 grader i vaskemaskin. Ullfibrene ligner litt på menneskehår som kanskje mange har sett nærbilder av; overflaten er ikke glatt, men fullt av det som kalles skjell som stikker ut. Når disse skjellene beveger seg fort mot hverandre og ulla samtidig er våt og varm, da fester de seg tett sammen i hverandre og låser seg slik at lengden på fibrene blir mye kortere. Når dette har skjedd er plagget blitt tovet, som mange av oss dessverre har opplevd, og  det er  ingen vei tilbake.

 I gamle dager da man vasket alt for hånd, så lærte man seg fort hvordan ull skulle vaskes for å unngå toving. Men så begynte man å produsere vaskemaskiner i stor skala og  fant fort ut at de ikke kunne brukes til å vaske ull, da de ikke hadde det vi i dag kaller «ullprogram», og plaggene derfor ble fort tovet. Det var  ikke håndstrikkede produkter som var den største utfordringen, men alle ullklær og ulltepper som var industriprodusert  som sto i fare for å bli valgt bort av forbrukerne.

 Med denne bakgrunnen ble det forsket mye på 60- og 70- tallet rundt hvordan man kunne bevare ullas egenskaper i størst mulig grad, men samtidig behandle fibrene slik at de ikke kunne toves. Man fant fort ut at ullfibrene måtte bli glattere og at det lønnet seg å dekke de til med et belegg slik at skjellene ikke lenger kunne interagere med hverandre. Etter mye forskning kom de fram til en  industriprosess som i stor grad fortsatt er i bruk i produksjonen av superwash- ull , den såkalte «Chlor-Hercosett-process».

Denne prosessen er veldig omfattende og består av flere steg, men enkelt forklart er det særlig to behandlinger som gir oss den glatte overflaten vi kjenner. Under den første behandlingen blir ulla eksponert for et konsentrert klorbad (litt som klor vi bruker hjemme, bare mye kraftigere!) som «spiser opp» det ytterste laget av fibrene, det vi kaller skjell. Så legger man en polymer (den er av en annen kjemisk natur, men kan minne  litt om microfleece) rundt de fibrene som er vært behandlet med klor, slik at den ytre strukturen blir dekket og glatt og ikke har mulighet til å interagere og låse seg, og dermed ikke tove.

Tegnet av Maya Uccheddu

Illustrasjon av: Maya Uccheddu for Woolupnorth

Denne prosessen har i hovedsak to store konsekvenser, miljøet og ullas egenskaper. Når det gjelder miljøet så er det dessverre slik at superwash- behandling krever bruk av mye kjemikaler. For å produsere 1200 tonn med superwash- garn så forbruker man cirka 150 tonn sodium hypochlorite (klor), 220 tonn resin (polymer som legges rundt fibrene) og 165 tonn med andre hjelpekjemikaler som prosessen krever (svovelsyre , surfaktanter, antiskum osv.).

I tillegg brukes veldig store mengder vann, og en del av dette blir kontaminert med det som kalles AOX (organiske halogenstoffer) som er veldig vanskelig å fjerne fra vannet igjen. Superwash- behandlet ull er ikke heller lenger et  naturlig fiber. Og tenker man litt langsiktig og mange år fram så er det ikke lenger nedbrytbart uten å legge igjen spor etter seg, dessverre.

Og hva skjer med de fantastiske egenskapene til ulla etter denne behandlingen? Ull oppleves ofte som lett og luftig, mye på grunn av den ytre strukturen som gjør at fibrene sitter godt rundt hverandre og ikke glir unna,  uten å måtte  sitte så tett mot hverandre.

Når ullfibrene blir belagt med en polymer så mister de mye av denne egenskapen og plaggene kan derfor miste fasong i bruk og bli større eller sige.

Om  du noen gang har opplevd dette med superwash- garn, men ikke med ren ull, så vet du nå en del av årsaken bak.

En annen fantastisk egenskap ved ull er at den ikke liker vann. Blant annet på grunn av strukturen og det laget med lanolin som beskytter ullfibrene fra naturen. Begge disse faktorene er borte etter en superwash- behandling, noe som gjør at superwash- garn ikke lenger er like motstandsdyktig mot fuktighet og vann, og at det lettere trekker  til seg vesker.

I dag er fortsatt den klassiske superwash- prosessen som dominerer industrien når det gjelder produksjon av ullgarn som ikke lett kan toves, men det finnes mange alternativer! I de siste årene har det blitt lagt mye ressurser i forskningsprosjekter for å utvikle ullbehandlingsmetoder mot toving, men som samtidig er miljøvennlige, uten bruk av enorme mengde vann og kjemikaler, og uten å legge noe belegg rundt ullfibrene. I tillegg så finnes det veldig mye garn som ikke er superwash- behandlet. Som for eksempel alt av norsk garn, og en god del av garnet fra de største og mest kjent produsentene!

 

Vær nysgjerrig når du handler garn! Still spørsmål til produsentene og til de som selger. Vi legger så mye tid og kjærlighet i å lage de fineste håndlagede plagg, at vi har rett til å vite hva vi har på pinnene, hvis vi bare spør!

En stor takk til  Line Myhr (@linesvakreverden) for at artikkelen ble oversatt fra min norsk til ordentlig norsk :)

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

For de som ønsker å fordype seg, her er noe av kildene jeg har brukt som grunnlag for informasjon i teksten over:

 

 

8 comments

Birgit

Hei
Jeg stikker sokker av norsk ull – ikke superwash. Garnet er veldig trått å strikke av, og jeg blir litt lei. Finnes det ren ull som ikke er så trå, men ikke superwashbehandlet?

Stine

Hei.
Tusen takk for et meget interessant innlegg. Da jeg begynte å strikke brukte jeg en del SW garn.Tenkte ikke så nøye over dette egentlig. Men samtidig som jeg begynte å strikke ble jeg ordentlig sjuk. Og jeg kunne ikke finne ut hva som feilte meg. Jeg ble veldig allergisk, med kløende, sviende øyne, tett hals og hodepine etc. Etter et helt år med å prøve å finne ut hva som var galt fikk jeg endelig bekreftet at jeg faktisk HAR allergi. Jeg er allergisk mot Krom og Formalin. Begge dele brukes i den kjemiske prosessen og i farging av garn. Etter dette byttet jeg ut ALT garn mot økologisk og organisk GOTS-sertifisert garn og naturlig ull som Ikke har noen kjemisk behandling og da ble jeg rask mye bedre. Synes det rett og slett var en skremmende tanken at jeg ble SÅ syk av garn. Så jeg heier på deg. Dette er et kjempeviktig tema å belyse :)

Alfhild

Interessant å lesa!! Tankevekkjande!

Monica

Veldig interessant lesning. Jeg har aldri brukt mye superwash, og fra nå kommer jeg aldri til å bruke det. Kan du også skrive litt om hvorfor du velger syrefarger istedenfor naturfarger (som er så “in” nå)?

Ristiina

Flott skrevet (og oversatt!)!!
Jeg har lenge vist at superwash ikke er særlig vra, men ikke satt meg inn i prosessen bak. Jorda er så fordervet nå, at det føles vanskelig å hjelpe den tilbake… men vi kan iallfall gjøre NOE for å bevare den videre, og forhåpentligvis formidle kunnskap, slik som dette, videre.
Tusen takk! Dagens lærdom:)

Leave a comment